Pizza er ikke lenger bare pizza. Det har jeg for lengst innsett etter et år med målrettet vandring gjennom Oslos gater på jakt etter den beste. Jeg har spist strålende pizza hos Vesuvio, en mangeårig «underdog» på byens pizzascene. Hos Duken fant jeg det mange mener er Oslos beste capriccioso. På Frogner, i Skovveien, fikk jeg servert en utsøkt pizza akkompagnert av naturvin. Og hos ZZ Pizza opplevde jeg en løkpizza jeg sent vil glemme. Når det gjelder New York-slices, er Mad Love på Grønland fortsatt min favoritt.
Samtidig dukker det opp nye steder nærmest hver måned. Hver bydel, hvert nabolag, hvert gatehjørne har sin egen pizzeria. Rundt om i byen pågår det en stille konkurranse: hvem lager den mest gjennomtenkte deigen, med de beste råvarene og tydeligst opprinnelse? Fenomenet er ikke nytt. Etter pandemien ble pizzabaking en måte å håndtere en uforutsigbar tid på. Samtidig fikk kokker rom til å eksperimentere.
Nå er også Oslo en del av denne internasjonale pizzabevegelsen. Som pizzabaker Antonio Guarniera og Dana Jdid, grunnleggerne av nyåpnede Tutto Passa i Storgata formulerer det:
– Oslo er blitt et laboratorium for «New Wave»-pizza. Vi beveger oss bort fra rigid dogmatisme og omfavner en mer identitetsdrevet tilnærming.
Les hele artikkelen her.
JOHANNA HOLT KLEIVE 
Legg igjen en kommentar