Jeg har alltid vært fascinert av motsetningene i den norske 17. mai-feiringen. Til vanlig er norsk matkultur tilbakeholden, praktisk, nesten sjenert. Men på grunnlovsdagen skjer det noe merkelig. Dette er dagen da Norge tillater seg selv å leve i overflod.
Vi fyller de trange leilighetene våre med mennesker i bunader og penstas. Vi drikker champagne til frokost og raver rundt på fylla midt på høylys dag, unge som gamle. Det er som om en nasjon som bruker mesteparten av året på å unnskylde nytelse med protestantisk tilbakeholdenhet, plutselig gir seg selv tillatelse til å feire selve tilværelsen!
I andre land dreier nasjonale feiringer seg ofte om staten, militær symbolikk, storhet eller sofistikerte mattradisjoner. Norges 17. mai er annerledes. Den er følelsesdrevet, hjemlig, barnefokusert og på en merkelig måte uskyldig, skjønt Georg Johannesen trolig ville hatt enkelte innvendinger mot akkurat den formuleringen.
JOHANNA HOLT KLEIVE 
Legg igjen en kommentar