Et reisebrev fra Arles
En uke i Provence. Vi delte erfaringer, mine norske og franske venner, som fant hverandre i Arles, lysets by.
Vi sa til oss selv: vær åpne, ærlige, varme, ekte. Bli kjent med byen, bli kjent med menneskene som befolker den, lær hverandre bedre å kjenne, gi av dere selv, bli en stund, si så farvel, og ta vare på summen av disse inntrykkene for alltid.
– Merci pour votre l’amor. I felt safe with you, sa min franske venn. Og jeg ble igjen minnet på hva kjærlighet er, når alt kommer til alt, nemlig ro.
Noen av oss er redde for å falle tilbake i det stille, vanepregede, lukkede rommet når vi vender tilbake fra vår reise.
Men jeg minner om Walt Whitman, den sanne romantikerens stemme i det fjerne– “for det dere utstråler, kan da vende tilbake, som årstidene vender tilbake, og vær like mye verdt som årstidene”.
