Halv negroni og mini-martinis inntar Oslo

Denne artikkelen ble først publisert i Subjekt.

Det var på en britiskinspirert bar i Paris jeg kom over begrepet «handshakes» for første gang: halve drinker til halv pris.

Jeg hadde to timer å avse i forkant av en middag i Marais-distriktet, og kunne ikke unngå å bli fristet av en erkebritisk bar i samme område.

Cambridge Public House skimtet med vinduer og dører på vidt gap ut mot fortauet; soul og funk-musikk strømmet ut av høyttalerne; rykende, varm kjøttpai og de lekreste cocktails ble fortært av solkyssede gjester som satt tett i tett rundt bordene.

Klokken var 18.00 på ettermiddagen, og jeg var tørst. En bitter negroni fristet. Røkt mezcal like så. Problemet er bare at en tung cocktail før middag ikke gir særlig grobunn for en vellykket kveld ute på byen. Det er smartere å ty til et glass cava. Det er dessuten ikke særlig fristende å betale nærmere 250 norske kroner for en ny, spennende drink man ikke vet om man liker.

Denne sensommeren i Paris ble mitt syn på cocktailer endret.

Baren introduserte meg for det de beskrev som tiny bits: rene, små smaksvekkere, av bartenderen beskrevet som cocktailens svar på middagens Amuse-bouche.

Siden Cambridge åpnet dørene i 2019, har stedet blitt en hit, nylig kåret til en av verdens 50 beste barer. Kanskje ikke så rart, da baren var sjokkerende forut for sin tid.

De forsto det som mange nå har skjønt: at den neste store drikketrenden kommer i små glass.

– Oslo henger etter med et tiår

De siste årene har «handshakes» blitt en stadig mer integrert del av barmenyene i de aller største storbyene.

Trenden ble tydeligere etter pandemien, da det amerikanske magasinet Food & wine, med godt over 4 millioner følgere, slo fast at «handshakes» var i ferd med å overta barmenyene.

Fordelene var åpenbare: En halv dirty martini var mindre smertefullt for lommeboken, og gjestene kunne fint vende hjem uten å føle seg overstadig beruset. Det fantes også et eventyrlyst-element i den nye trenden, slo redaksjonen fast: Man kunne smake på noe nytt, uten å forplikte seg til en hel cocktail.

Slik småretter og snacks dominerer restaurantmenyene i større grad enn tidligere, tilbyr barene «snack-sized»-tilbud på drinkene.

Trenden er nå på full fart inn i Norge, langt på vei i ferd med å etablere seg hos noen av byens restaurant-pionérer.

De siste ukenes store snakkis, Happy Ending, skapt av folka bak Nektar Vinbar, tilbyr nattkebab og halve martinis til folket.

– Mini-martinis klinger godt. Det er en drink som har litt vermut i seg, noe som passer godt sammen med snacksy mat man kan spise med hendene, sier daglig leder Veslemøy Hvidsten. 

Når mat – og vinbaren åpner onsdag 6.mars, spås flere minis på menyen.

– Det er mulig å lage mini-utgaver av alle slags drinker, fordi bartenderne pre-batcher innholdet. Vi blander et større volum, tilsetter i mindre glass, og serverer as we go.

Også mannen bak de ujålete, fettdryppende sandwichene på Løkkas New York style bodega lover byens billigste drinker.

– Helt ærlig, du har aldri drukket så billig negroni i Oslo før, sier Nud Dudhia.

Les også: Glem Burgund. Nå ser en ny generasjon vinbønder til Skandinavia

Kanskje kommer det ikke som noen overraskelse at det er mannen bak «New York»-revolusjonen som er blant de første til å introdusere nordmenn for trenden.

Dudhia ble for alvor kjent for Oslo-folk med sine mexicanske pop-ups under navnet Maiz. Han er også grunnleggeren av den kritikerroste Breddos i Mathallen i Oslo.

Som opprinnelig brite var det en selvfølge for Dudhia å bringe med seg internasjonale impulser da han flyttet til Norge for over ti år siden. Selv mener han at Oslo enda ikke kan kalles en storby, men at den norske mentaliteten er i ferd med å endre seg:

– Fine dining er ikke like fett lenger. En ny generasjon vil ha valuta for pengene, spise bedre, og forventer også langt bedre produkter på bordet, sier Dudhia, og legger til:

– Da må bransjen følge etter.

Selv har ikke briten kommet over ett eneste sted i Oslo som serverer halve cocktails.

– Jeg synes det er merkelig. Men det beviser egentlig bare at Oslo henger etter de fleste andre storbyer med ett tiår, sier Dudhia.

– Det må du nesten utdype!

– Bare ta Storbritannia. Der snakket man om progressiv thai-mat for ti år siden. Først nå snakker norske kokker om å løfte thaikjøkkenet et par hakk. I Norge har vi dessuten ingen skikkelig mathall som i Lisboa, Barcelona eller Stockholm.

Det er derimot ikke slik at Dudhia ikke elsker Oslo, og særlig det faktum at byen tar imot ulike kulturer med åpne armer.

– Nordmenn har vist seg å være svært nysgjerrige, og er opptatt av at ting skal skje. Jeg er glad for å være en del av utviklingen, og håper det fortsetter i riktig retning.

Tilby noe folk ikke visste at de savnet

Gjennom å tilby mindre cocktails til overkommelige priser tror Dudhia at de som ellers ville holdt seg til en øl, er mer villige til å prøve noe nytt.

– Akkurat som med gatemat-konseptene handler det først og fremst om å ha det gøy, teste ut nye ting og skape et tilbud tilgjengelig for flere.

Den erfarne restauratøren utvider nå tilbudet på Løkka deli, og åpner bistro på kveldene. På menyen står solide hovedretter som entrecôte til under 200-lappen, vin, cocktails og, ikke minst, handshakes. Han spår at flere barer og restauranter vil følge etter i løpet av 2024.

– Er det først når innbyggerne er villige til å stå i kø for å kjøpe en brisquet sandwich til lunsj, eller drikke en halv cocktail bare for smakens skyld, at Oslo blir en storby på alvor?

– Ja, poenget i en progressiv restaurantby er å tilby noe folk ikke visste at de savnet, fastslår Dudhia, og legger til:

– Det er det som er jobben vår.