Mat, vin og Valentines

Fra forelskelsens kraft til ostens magi. Enten du feirer Valentinsdagen alene eller sammen med noen, går den korteste veien til hjertet fortsatt gjennom magen.

Det er kjærlighetens dag, og jeg skulle mer enn gjerne fortalt at jeg feirer den med min store kjærlighet. I stedet har jeg innsett at jeg langt fra er alene om å ha et begredelig datingliv for tiden. «Hvordan kan vi endre denne kulturen?», spør samtlige venner, og jeg mistenker at nettopp dette spørsmålet er et tegn på at noe er i ferd med å skje. At vi står ved et veiskille mellom nummenhet og emosjonell resonans. At vi så smått begynner å ane at kjærligheten faktisk ikke bare kan sveipes til høyre eller venstre, og at den andre fortjener å bli møtt med større respekt og omtanke.

Walter Benjamin mente at forelskelsen er en forskole til tenkning, fordi den rommer en helt særegen transformerende kraft. Det finnes knapt noe annet som får mennesker til frivillig å flytte til et nytt land eller legge om hele livet for et annet menneske. Selv om forelskelsen kan være knusende og i noen tilfeller ende fatalt, utvider den likevel konturene av hvem vi er og flytter grensene for hva vi trodde var mulig.

Og det kan hende at den man er forelsket i, er en man egentlig ikke kjenner så godt, kanskje til og med delvis har diktet opp. Hva så? Hvis fantasien gir oss tilgang til en annen virkelighet enn den rent fysiske, hvorfor skulle vi ikke våge å utforske den?

Denne vissheten, at kjærligheten er vår største læremester, utforskes stadig i populærkulturen. I filmklassikeren «As Good As It Gets» gis kanskje filmhistoriens fineste kompliment når Helen Hunts karakter blir møtt med ordene fra den gretne, misantropiske forfatteren spilt av Jack Nicholson: «Du får meg til å ville bli et bedre menneske.»

Jeg diskuterte filmen nylig med en kompis (også en sucker for temaet!) som mener dette er en undervurdert side ved kjærligheten: dens evne til å få oss til å ønske å forandre oss selv på en dyp og radikal måte. Kompisen min snakker ikke om å begynne å trene eller klippe håret, selv om det også kan skje, men om noe langt mer grunnleggende.

– Den klisjéfylte alkymimetaforen om kjærlighet mellom to mennesker er faktisk mer meningsfull enn man skulle tro, hevder han.

– I kjærligheten finnes det en reell mulighet for overføring av egenskaper, en form for sublimering, der den elskede fungerer som et prisme eller et forstørrelsesglass som farger, forbedrer og foredler våre sterkeste sider.

En annen side ved kjærligheten han finner fascinerende, er den vakkert naive arrogansen man bærer med seg når man er forelsket. En dyp overbevisning om at man plutselig forstår verden, følelsene og menneskeheten, som en ekte pioner.

– Som om man er blant de første som har satt foten på en Terra Incognita andre knapt har hørt om, sier kompisen min og ler.

– Det er som om kjærligheten er et kontinent menneskeheten har kartlagt i tusenvis av år, og likevel tror hver og en av oss at vi er de første som har oppdaget det.

Akk, kjærligheten! Så forlokkende, avhengighetsskapende og utømmelig interessant. Nettopp derfor er de følgende tipsene til dere som ønsker å hedre den, hentet fra Oslos favoritt-råvareforretninger, som trofast kommer oss elskovssyke til unnsetning.

Få tipsene her.