– Man må være en ildsjel for å drive med dette

Miloud Guiderk vet hva som skjer når kulturens betydning anerkjennes i ord, men ikke i budsjetter. Han kom til Norge i 1970, og hans innsats som musikkformidler og miljøskaper har vært avgjørende for å åpne Oslo som en flerkulturell musikkby. Men først gjorde denne mannen Sandvika til jazzens hovedstad i Norge.

– Vi ville starte en jazzklubb i Sandvika, og ba om møte med ordføreren, forteller Guiderk om da det hele startet på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet

– Det var første gang jeg møtte en norsk politiker som virkelig imponerte meg.

Ordføreren tenkte seg om et øyeblikk, før han tilbød Guiderk skiltlageret på rådhuset. Seks måneder senere var klubben Musikkflekken i gang.

– Ordføreren var Høyre-mann Gunnar Gravdahl, en sjeldent handlekraftig og visjonær byleder. Da jazzkaféen åpnet, stilte også en pianist fra Fremskrittspartiet opp og spilte gratis noen lørdager, sammen med trioen. Tenk på det, sier Guiderk.

– Uansett politisk ståsted: Har du de rette menneskene og et godt prosjekt, kan ting faktisk skje.

Jazzklubben holdt til på Emma Hjorth, en institusjon for utviklingshemmede. Guiderk arbeidet der først på vaskeriet og senere ved kulturkontoret. Etter hvert forsto han at det fantes rom for langt mer enn rutinearbeid. At musikk kunne gi beboerne opplevelser de ellers aldri ville fått tilgang til.

Noen av verdens største jazzartister kom dit. Det er vanskelig å forestille seg at noen andre enn Guiderk kunne fått Chet Baker til å spille i en kantine, eller trukket navn som Dexter Gordon og Stan Getz til forstadskommunen Bærum.

– Vi kunne måle oss med de beste klubbene i Europa. På bare seks måneder hadde vi artister fra fire verdensdeler, nok til å fylle to festivaler, sier Guiderk.

Han gjorde alt selv. Oppdaget artistene, booket dem og markedsførte konsertene. Samtidig sto han bak baren, på kjøkkenet og midt i rommet – i samtale med publikum og musikere. Han tok også initiativ til restauranten Bistro, som holdt åpent én gang i måneden og ble drevet av beboerne selv. Inkludering handlet ikke om å senke forventningene, men om å stille krav, og ta mennesker på alvor.

Restauranten ble en suksess. Slik har det gått med det meste Miloud Guiderk har satt i gang, kanskje aller tydeligst med etableringen av Cosmopolite i 1992, først i Industrigata på Majorstuen, senere i Møllergata, og i dag på Soria Moria på Torshov.

Cosmopolite regnes i dag som en av Oslos viktigste plattformer for klubb- og konsertmusikk fra hele verden, en moderne, internasjonal klubbscene.

I år mottok Cosmopolite nok en gang bransjens anerkjennelse, prisen «Årets helårsarrangør», med flest stemmer i sin kategori. Fra en beskjeden jazzklubb til en selvsikker kulturinstitusjon med over 30 års kontinuerlig drift, har Cosmopolite bygget et navn som står for kvalitet, mangfold og fellesskap.

Likevel kan det virke som om politikere i begrenset grad er villige til å sikre institusjonens fremtid. Samme dag som Dagsavisen møter Cosmopolite for å snakke om hemmeligheten bak suksessen, er scenen kuttet med 500.000 kroner i arrangørtilskudd fra Kulturrådet.

Les hele intervjuet her.