– Hva var det du sa her forleden, Espen? At det var en ansatt på Norli som ikke visste hvem Henrik Ibsen var?
Espen Jørgensen nikker. Når Dagsavisen møter han og Stian Lind Petlund på Lorry, Oslos mest selvbevisste bohembar, peker de på monopolister, kartellvirksomhet og Norgesgruppen som ansvarlige for den nasjonale lesekrisen.
– I Norge har vi bokhandlere som ser ut som leketøysforretninger, og som ikke engang kan navnet på vår mest kjente dramatiker. Selv jeg, som ikke bryr meg nevneverdig om norsk litteratur, vet det, sier Petlund.
Jørgensen og Petlunds nye bokhandel Brass Books skal, etter deres mening, gjøre det norske bokmarkedet litt mindre søvndyssende. Førstnevnte studerte litteraturvitenskap for mange år siden, og ble kalt «pen og dum» blant kompiser fordi han valgte å satse på litteratur i stedet for økonomi. Etter å ha jobbet i bokhandel i mange år, har han etter hvert dannet seg et klart bilde av hva som har gått galt i bransjen.
Stian Petlund er kompisen med bakgrunn fra teknologiverdenen. Etter en våt kveld på byen bestemte de seg for å satse på import av engelsk litteratur.
– De fleste vet ikke at de to største bokhandlerkjedene i Norge eies av de to største forlagene. Hele virksomheten deres er bygget rundt norske bøker.
Jørgensen viser til Bokavtalen, samarbeidet mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, som sikrer fastpris på bøker. Han mener den også har en bakside, at den gjør det nesten umulig for nye aktører å etablere seg.
– Når uavhengige bokhandlere må kjøpe bøker til høyere innkjøpspris, men selge til samme utsalgspris, finnes det i praksis ikke rom for konkurranse, sier han.
– I tillegg eier forlagene distributørene. Den som vil starte bokhandel i Norge, må i realiteten gi fra seg halvparten av inntektene til sine største konkurrenter.
– Forlagseide bokhandler tjener naturligvis mest på å selge bøker fra sitt eget forlag. Du har kanskje sett det selv. De samme bestselgerne i vinduene i Kristiansand som i Kristiansund, på Hamar som på Hamarøy. Alt bygget etter samme mal. Og det du ser i hyllene, er som regel bøkene med høyest profittmargin.
De påpeker at ironisk nok har engelske titler eksplodert i popularitet, men det finnes knapt et sted å kjøpe engelskspråklige bøker. Det er her Petlund kommer inn. Han er det tekniske hodet i duoen, med bakgrunn fra flere krevende start-ups.
– Jeg tente på ideen fordi jeg liker å bygge ting. Kort sagt, jeg liker å løse logistikkproblemer. Etter noen år i start-up-verdenen, der målet alltid er å «ta over verden», og man ganske kjapt blir utbrent, var det befriende med en idé som handlet om noe konkret, sier han.
– Dette er tross alt bare bøker. Fysiske produkter, og et helt klart mål: å levere det folk faktisk vil ha, til tiden.
Brass Books handler også om kjærligheten til litteraturen. Ambisjonen er å overføre følelsen av en uavhengig bokhandel til nettet.
– Man kan jo se for seg en liten bokhandel med blå dør i Notting Hill, med rundt tusen titler i hyllene. Det er jo noe annet enn å ha ti millioner tilgjengelig, sier Petlund.
– Men hvis du har orden i sysakene, kan du lage en digital bokhandel som både er effektiv og personlig. Et sted som kan levere alt, men som også viser deg et kuratert vindu av hva som faktisk er verdt å lese.
Brass Books skal ha millioner av titler tilgjengelig, men satser på små, håndplukkede utstillinger – tretti, kanskje femti bøker som skiftes jevnlig. Tematiske utvalg som «Jane Austen-jubileum» eller «nye amerikanske stemmer» gir hvert besøk en egen opplevelse.
Les hele artikkelen her.

Legg igjen en kommentar