Et reisebrev fra Paris
For noen uker siden ringte jeg min franske venn Renaud og kunne fortelle at jeg ikke riktig klarte å lande i Norge. Hodet mitt befant seg fremdeles på kafè i Bordeaux, langs kyststripen i Biarritz, på vandring i Pyreenene …
— My dear Johanna, sukket Renaud i andre enden.
— Du skal da ikke lande. Du skal fortsette å fly.
Nordmannen er tilbake i Frankrike, hennes andre hjemland. Undertegnede er blitt å regne som en nomade. Det er enda uvisst når eiendelene skal hentes på loftet. Hun bor nå i en koffert, og har sjeldent følt livet så levende og vidunderlig og vilt.
Husker dere Julia, eieren av det enestående galleriet i Arles? Hun har selvsagt en leilighet i Paris også. Hun kjøpte den sammen med ektemannen en gang i tiden. En travel del av byen, like ved Louvrè museum.
Og der var det igjen: mindreverdighetskomplekset. En svært produktiv kraft. Omgitt av storhet på alle kanter er det klart en føler på presset til å utrette. Den franske arrogansen siver gjennom veggene. Skulpturene og maleriene og bøkene skuler mot meg, nærmest mobbende:
— Livet er nå, vesle nordmann. Hva skal du gjøre på din ene runde rundt jorden?
Hun kaster på seg hælene og ringer sin venn Magne. Den norske skuespilleren som flyttet til Paris for 25 år siden og aldri har sett seg tilbake.
— Dirty Manhattan og Sigg på Sherry Butt? Spør hun.
— Visst pokker mademoiselle, svarer Magne.
Utenfor stormer det som verst.
Paris er grå og mystisk og lokkende.
Gi meg alt, synger nordmannen.
Gi meg rå østers, upasteurisert ost og blodig kyllinglever!
Gi meg drinkene som setter kinnene i brann og de aggressive samtalene rundt bordene. Gi meg den franske debattkulturen, den franske klagingen!
Javisst, du hørte riktig — her i Viva La France er selv klagingen underholdene!
Hun smiler og vet at hun er en levende klisjè,
og gudskjelov for dét —
Klisjeene er ikke bare romantiske, men det eneste tidløse!
— Gi meg alt, synger nordmannen. Gi meg alt som smaker av eventyr og risiko og vilje!
I vesken har hun sin kompanjong Anthony Bourdain, den legendariske eventyreren og globetrotteren.
— Your body is not a temple, minner Bourdain om.
— It’s an amusementpark. Enjoy the ride.

Legg igjen en kommentar