Jeg husker første gang jeg så filmen Match Point. Jeg ble fullstendig satt ut av spill. I korte trekk dreier historien seg om en ungkar som drømmer om å bli rik forretningsmann. På veien til Rom møter han en litt traurig kvinne hvis familie er blant de rikeste i landet. Dermed gir han seg hen og blir introdusert for en verden av uendelig rikdom.
Videre? På en fest møter han den store kjærligheten. Hun er en skuespiller som sliter med å få endene til å møtes. Dermed står han overfor et dilemma: Hvem skal han velge?
Jeg kunne bare ikke fatte hvordan hovedpersonen kunne velge karrierekvinnen fremfor den store kjærligheten. Var han virkelig villig til å kaste hjertet sitt på bålet for å fortsette med ridning? Jeg syntes det var en skikkelig dritthistorie. Først senere innså jeg at historien var sann. Det måtte ende slik.
I fjor datet jeg en økonomistudent. Han hadde på et tidspunkt i livet innsett at han ikke hadde like mye som de andre barna. En dag hadde han spurt foreldrene: Hvorfor reiser ikke vi til Syden på ferie? Hvorfor har vi ikke hytte på fjellet? Foreldrene forklarte situasjonen og den lille gutten gråt store tårer før han la seg. Skammen boblet og sydet i ham. Han sa til seg selv: Jeg skal vise dem. En vakker dag skal også jeg eie hus, båt og hytte. En vakker dag skal også jeg leve det gode liv.
Videre? Den ærgjerrige unge gutten tok på seg en rekke strøjobber ved siden av skolen i all hemmelighet, og brukte pengene på svindyre skjorter. Han løy om foreldrenes bakgrunn. Han studerte forretningsmennenes språk. Han søkte seg inn på økonomistudiet på BI og innyndet seg hos pappaguttene. Han sørget for å være vittig, elegant i stilen og en gourmet. Han kunne velge og vrake blant damene. Himmelen var nær!
En kveld dro vi på Hanami på Aker Brygge. Vi snakket om løst og fast mens vi fortærte hver vår tunfisktartar med jalapeñoskum. På et tidspunkt spurte jeg hva han drømte om.
– Jeg drømmer om å bli uendelig rik, sa han.
Jeg begynte å le. Han så på meg alvorlige øyne.
– Jeg mener det. Drømmer ikke du om å gjøre dette hver dag?
Vi snakket ikke noe mer om den saken. Jeg spurte om han hadde noe mer på hjertet, og da sa han at han gledet seg til å pule meg.
Nåvel. Regningen kom på 2000 kr. Han dro kortet fornøyd og rettet litt på slipset. Så dro han opp mobilen og ba meg om å vippse halvparten. Det kom naturligvis ikke som noe sjokk. Denne karen var for lengst blitt gjennomskuet.
Videre? Han mesket seg med de hippeste folka på klubben. Han fortalte skrøner med tunga langt ut av halsen. Han sjarmerte dem i senk. En av de villeste karakterene var en lubben, gammel labrador med tre blondiner på slep. Min økonomistudent revnet mildt sagt av begeistring da vi traff på dem.
– At du gadd å prate med den idioten der, sa jeg mens vi spaserte hjem.
– Han eier de feteste båtene på Aker Brygge, sa han med glitter i øynene.
– Du aner ikke hva han er god for.
Det var her jeg innså at denne fyren klatret oppover i gradene ved å slikke folk bak.
Jeg har tenkt mye på den stakkars studenten i ettertid.
Jeg kan se for meg hvordan han vandrer rundt i livet, hensynsløst, brutalt og med ett mål for øyet. Jeg lurer på hva som går gjennom hodet hans før han sovner. Tenker han noen gang på hva som får ham til å le? Tenker han noen gang på hva hva som betyr noe? Tenker han noen gang på meg? Trolig ikke. Målet er fremdeles for langt unna.
Legg igjen en kommentar